Annerledes afrikansk

Afrika er et enormt kontinent. Mange av landene grenser til havet - Namibia har eksempelvis nesten 1500 kilometer kystlinje og utnytter den, naturlig nok, til fiske. Men det er også store arealer innland,  med mange elver og innsjøer. Fisk er generelt sett dyrt i Afrika, og mye av den beste fangsten går til eksport. Til supper og stuinger kan man bruke mindre påaktet fisk, noe som i stor grad blir gjort. På grunn av varmen og avstandene er tørket fisk brukt i utstrakt grad. Det er først og fremst krydder og grønnsaker som gjør afrikanske supper annerledes, som for eksempel søtpoteter og grønne bananer.

Jeg kom til Marokko sommeren 1971. Etter å ha ventet ved bassengkanten på en camping-plass helt syd i Spania noen dager fordi fergetrafikken over Gibraltarstredet var innstilt på grunn av det (jeg holdt på å si årlige) attentatet mot Marokkos kong Hassan, som også denne gang kom fra det med livet i behold, sto vi endelig ved grensen til Afrika – ved grensestedet Bab Ceuta i Spansk Marokko. Spenningen var stor, først og fremst i forhold til om jeg fikk komme inn i landet med mitt lange hår. Mange av mine nederlandske medpassasjerer på fergen måtte finne seg i tollernes tvangsklipp for å bli akseptert, men da det var min tur ble jeg (eller håret, da…) reddet av mitt røde, norske pass («Ammondsen! Vi seilt på norsk båt!») og sønnen min på 1 1/2 år, med sitt nesten hvite, tynne englehår og bleke hud. Jeg kunne skrevet en hel bok om mine opplevelser, men må ærlig innrømme at ingen av dem handler om mat. Den gang gikk det mest i tørt brød, cola og til nød en og annen kebab-sak.